Våren står på hold (foreløpig)!

Vi som bor i Nord-Norge er vant med at våren er lunefull.  Snøbyger i mai er ikke spesielt uvanlig.  Begreper som pinseria og reinkalvria er begge knyttet til årstida vi er inne i og viser at snøbyger i mai er en normal foreteelse.  Men årets pinseri har vært av det kraftige slaget og har tært på utålmodige hagebrukere.  De fleste ønsker gjerne å få gulrota i jorda før vi passerer 1 juni, men det har det vært lite mulighet til i år.

Både april og mai har vært under normalt kalde her i Troms.  Snøen har brukt lang tid på å tine og telen gikk sent.  Helt sør på Senja hvor årets demonstrasjonåker skal ligge har det ikke vært værst.  Tele og snø gikk relativt tidlig og vi fikk pløyd ny åker 22 mai.  Men så kom pinseria og tok styringen.  Dagevis med snøbyger og fare for omlegging til vinterdekk i slutten av mai er ikke det vi ønsket oss mest.  Alle planer om gjødselspreding, harving og såing er satt på hold inntil ria gir seg og det har tørket opp igjen slik at det er kjørende på åkeren.

Sør-Senja mai 2012:  nypløyd åker 22 mai på Lekangsund.  30 mai var det igjen fullt snødekke på Vesterfjell. 

Heldigvis ser værmeldinga ut til å love tørrere og litt varmere vær i dagene fremover.  I neste uke håper vi det er mulig å få sådd gulrot og satt potet.  Utplantingen haster det ikke med hvis ikke temperaturene stiger ytterligere. 

Foreløpig får vi mimre litt tilbake til 2011 som var betydelig bedre.  De fleste "Grønns(m)ak-deltakerne hadde gulrota i jorda før 1 juni:

Gulrotsåing i Midt-Troms i 2011, bildene er tatt 26-28 mai på hendoldsvis Bjorelvnes, nedre Bardu og Sør-Senja.

Men i skrivende stund skinner sola igjen! Håpet og motet er igjen for oppadgående:  det blir nok både gulrot og andre grønnsaker i år også!  Ta gjerne en tur innom facebooksida og legg inn en kommentar om hvordan det går med våronna i din åker. 

Utplanting av planter

Å så inne for senere å plante ut på friland er en god metode for å forbedre dykingsforholden her i nord.  Ved å så inne i et kontrollert klima gir vi planten et forsprang som gjør at vi kan høste tidligere enn om vi sådde direkte, eller vi kan dyrke planter som krever lengre sesong enn det vi har.

Uten forkultur hadde det vært vanskelig å dyrke ulike typer hodekål, blomkål og brokkoli

Inne i veksthuset er det det høy luftfuktighet, ingen vind og gjerne varmt og godt.  Overgangen fra et beskyttet inneklima til et tøffere uteklima kan bli hardt for sarte småplanter.  I verste fall klarer de ikke overgangen og dør.   Derfor må plantene forberedes på utelivet. Plantene må klimatiseres eller herdes som vi også sier.

Det vokser godt i drivhuset, men uten tilvenning kan møte med uteklimaet bli hardt.

En måte å gjøre det på er ved å flytte plantene ut på dagtid, eller sette alle dører og luker på full lufting.   Flytting av planter kan fort bli mye jobb og full gjennomlufting kan også være vanskelig.  Et alternativ er være knipen på vanning og gjødsel i perioden før utplanting i tillegg til lufting. 

Rett før utplanting må plantene vannes og gjødsles slik at de har en god "matpakke" med seg.  Det kan ta litt tid før planten klarer å ta til seg næring fra jorda den settes ut i og da kan det være godt å har litt å gå på.
Særlig planter som plantes ut som barrotsplanter kan bli utsatt for tørking.  Derfor må man sørge for at plantene har godt saftspenn når de plantes ut og at jorda har tilstrekkelig fuktighet, evt må man vanne rett etter planting.

Hvis du planlegger å bruke vekstduk for å holde unna kålflue så dekk plantene med en gang.  Det gir høyere temperatur og beskyttelse mot uttørkende vind.  Plant uansett ikke ut før faren for nattefrost er over.  Her i Midt-Troms betyr det starten av juni langs kysten og etter 10 juni for innlandet.  

En oversikt over planteavstand kan også være god å ha for hånden:

	Planteavstand
Purre	8-10 cm
Knollselleri	20 cm
Vårløk	6-7 cm
Persille	8-10 cm
Grønnkål/Svartkål	20-25 cm
Savoykål	50 cm
Brokkoli	25-30 cm
Blomkål	25-30 cm
Hodekål, tidlig	35-50 cm
Hodekål, høstkål	50 cm
Knutekål	15-20 cm
Kålrot	25-30 cm
Salat	20-25 cm
Rødbete	10-15 cm

Hva skal jeg så?

Det er mye som ser fint og lekkert ut på frøpakken i butikken, men ofte blir resultatet ikke like godt fordi sorten ikke passer til vårt klima.  Noen vekstene trenger en spesiell dyrkingsmetode som kanskje ikke står beskrevet på pakken.  Profesjonelle dyrkere kan velge mellom sorter som ikke alltid er tilgjengelig for de som ønsker seg en liten kjøkkenhage.  Jeg har derfor søkt litt gjennom sortimentet som er tilgjengelig fra noen av de store frøfirmaenen for å komme med noen anbefalinger:

Gulrot:  For vårt nordlige klima må vi gå for de sortene som er merket tidlig gulrot eller sommergulrot.  Her er det sorter som Nantes 2 og Napoli de sikreste sortene å velge.  Husk å ikke så for tett og å luke bort det som er for mye.  Det bør være ca 4 cm mellom hver gulrot. 

Med rettsort og rett avstand kan resultatet bli riktig bra

Salat:  Her kan man velge å vrake i frø.  Salat har rask voksetid og de fleste vil trives i vårt klima.  Salat kan såes direkte, men så gjerne noen frø inne for å få tidlig salat.  Vanlig salat som isbergsalat, hodesalat og plukksalat er ikke så utsatt for skadedyr utenom snegler.  Men etterhvert er det kommet endel salatvekster som er i slekt med kål.  Aller skadedyr som liker kål liker disse saltvekstene veldig godt.  De må derfor beskyttes med fiberduk.  Det gjelder ruccola, Mizuna,  PacChoi og alle blandinger merket japansk bladgrønnsaker eller lignende.

Mizuna og annen asiatisk salatkål trenger beskyttelse med fiberduk

Knutekål:  Kanskje ikke den mest kjente grønnsaken, men en kålvekst som er veldig god og lett å dyrke.  Du kan så den direkte, men best resultat får man med forkultur.  Såes inne på et lyst og kjølig sted 4-6 uker før utplanting.   Av de sorter som finnes i handelen er de fleste OK, men styr unna kjempesorten "Superschmelz".

Knutekål vokser over marken, smaker sprøtt, saftig og søtt.

Nepe: Frø av målselvnepe er vanskelig å få tak i.  Hvis du kommer over en pakke så husk at frøene holder seg i mange år hvis de lagres tørt og kjølig.  Men det finnes flere sorter mainepe man kan så.  Nepe har kort utviklingstid og kan såes direkte.  Såavstand 5-10 cm og tynn ned til 10-15 cm avstand.  Husk å dekke med fiberduk.

Kålrot:  Her er det sorten "Vige" som er den beste for vårt klima, men også "Bangholm" kan dyrkes her.  Andre sorter er ikke å anbefale i Nord-Norge.  Kålrot kan såes direkte, men best resultat får man med forkultur.  Plant ut med 30-35 cm avstand.

Løk:  Det går kjempefint å drive frem sin egen løk, men ikke prøv å så selv.  Kjøp små setteløk som stikkes i jorda og i løpet av sommeren utvikles en stor løk.  Her kan du bruke både blad og løk i matlagingen.  Løken bør ikke stå under fiberduk fordi bladene lett knekkes.

Sukkererter er en sikker vinner i alle kjøkkenhager.  Brytsukkerert gir fyldige og gode belger som kan spise direkte, eller puttes i woken. Sorten "Sugar Snap" er svært god og kan anbefales.

Spinat er nesten umulig å dyrke på friland i Nord-Norge, men for de spinatelskende er det kommet et alternativ.  New Zealandsk spinat.  Såes direkte eller inne for utplanting.  En plante blir stor og krever 30-40 cm plass for å vokse.  Brukes som spinat.

Hodekål, blomkål og brokkoli er for viderekommende.  De krever forkultur og god gjødsling.  Jeg vil anbefale at man kjøper planter på et gartneri hvis det er mulig.  Ønsker du å drive frem selv velg tidligsortene, her finnes et utall sorter å velge i.  Mer informasjon om kålplanter finner du her.

Gjødsling

Planter trenger ikke bare luft, sol og vann for å vokse.  Det trenges flere byggesteiner i form av næringssalter. Nitrogen, fosfor, kalium, kalsium og svovel er viktige hovedbyggesteiner for planter som vokser. Disse  kalles gjerne makronæringsstoffer.  Noen næringssalter trenger plantene ikke så mye av.  Disse kalles gjerne mikronæringsstoffer og er grunnstoff som bor, mangan, kobber, mangan, zink og jern.  Selv om de ikke trengs i store mengder er de viktige.  Både makro og mikronæringstoff henter plantene fra jordsmonnet gjennom røttene.    Noe næringssalter finnes løst i mineralform i jorda.  I tillegg er det nedbryting av dødt organisk materiale og forvitring av sand og stein som er kilden til næringsstoffer.  I tillegg kommer det vi eventuelt tilfører som gjødsel.

Blomkål som lider av fosformangel

 De fleste som har dyrket noe i hagen uten å tilfører gjødsel opplever at blir det lite avling.  Noen ganger gulner bladene eller hele planten visner.  Årsaken er da trolig næringsmangel, det blir rett og slett for lite av et eller flere av byggesteinene til planten.  Det skjer kanskje ikke første året, men etter gjentatt dyrking i samme jord uten å tilføre noe blir resultatet dårlig.

Du kan betrakte åkeren din som en sparekonto:  Hvis du bare tar ut fra kontoen og aldri setter inn noe så blir det til slutt tomt.  Det er derfor viktig å sette inn noe på kontoen med jevne mellomrom gjennom å gjødsle.  Når vi gjødsler tilfører vi næringsstoffer i form av mineraler (mineralgjødsel/handelsgjødsel) eller bundet til organisk materiale gjennom naturgjødsel (dyremøkk, kompost eller grønngjødsel).

Mineralgjødsel inneholder kun salter og mineraler, ikke organisk materiale.

Hvor mye skal vi gjødsle og hva skal vi gjødsel med?
En god tommelfingerregel er å tilføre omtrent like mye som du fjerner.  Noen planter vil fjerne mer enn andre, eksempel på dette er blomkål, brokkoli, løk og purre.  Kålrot, nepe og gulrot er ikke like krevende.  Det er derfor greit å tilføre nok gjødsel til de mindre krevende plantene som en grunngjødsling om våren og tilføre litt ekstra de mer krevende lenger ut i sesongen.  Grunngjødslingen gjøres om våren før planting og såing.  For å forhindre tap kan det være lurt å molde ned gjødsla straks.  Det er ikke lurt å tilføre mer næring enn vekstene trenger, for mye gjødsel kan også gjøre skade. 

Ulike gjødseltyper inneholder forskjellige mengder med næringssalter.  Noen ganger må man kombinere flere typer gjødsel for å få dekket alle behov.  Det er greit å ta utgangspunkt i de tre makronæringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium.  En passende grunngjødsling for grønnsaksdyrking er å tilføre 8-12 g N/m2, 4 g P/m2 og 12-16 g K/m2. 

Pelletert hønsegjødsel er et god alternativ til mineralgjødsel for de som ønsker et organisk alternativ og ikke har tilgang på egen naturgjødsel

Hvis man kjøper gjødsel kan man lese av pakken hvor mye av de ulike næringssaltene gjødsla inneholder.  Oftest står det oppgitt på følgende måte NPK 12-4-8.  Det betyr at 100 g gjødsel inneholder 12 g nitrogen 4 g fosfor og 18 g kalium. 

Her er noen forslag til grunngjødsling med ulike typer gjødsel pr kvadratmeter åker:

•100 g fullgjødsel (NPK: 12-4-18 mikro)
•200-500 g hønsegjødsel (tørket) + litt treaske (kalium)
•4 kg kugjødsel
•2 kg sauegjødsel
•2 kg hestegjødsel + treaske (for fosfor og kalium)
•1-2 kg kompost

Man høster som man sår

Skal det bli noe å høste må man så.  Det som er aktuelt å så direkte her i nord er: gulrot, målselvnepe og andre neper, reddik, salat, bondebønner og en del urtekrydder som dill, persille og koriander.

Gulrot
Gulrotspirene tåler godt kulde og derfor kan man så gulrot så tidlig som man klarer å bearbeide og klargjøre åkeren.   I gode år med lite tele kan man så tidlig i mai.  Men få ikke panikk om du ikke er klar eller snøen ligger til over 17 mai.  Selv om man sår tidlig i juni får man god avling.  Gulrot bruker lang tid på å spire og jo kaldere det er jo lengre tid tar det før den spirer.  14 dager til 3 uker er helt normal.  For å fremskynde spiring kan man dekke med klar plast eller fiberduk for å øke jordtemperaturen.  Dekker man med klar plast må man følge nøye med og ta av plasten med en gang man ser spiring slik at spirene ikke svies av sollys.  Hvis man har tenkt å dekke etter såing kan det være lurt å så frøene i en liten grop/renne slik at spirene er beskyttet mot slag.  Husk at fiberduk også beskytter mot angrep av gulrotflue som kan komme i månedskifte juni/juli.

Gulrotspirer under plast

Gulrotfrø såes med 2-4 cm avstand og 1-3 cm dypt (dypest på lett jord, grunnere på tung jord).  Man sparer både frø og tid til tynning om man klarer å så med rett avstand.  Man bør likevel gå over gulrota og tynne ned til 4 cm avstand for å sikre store og pene gulrøtter.  Sår man for tett uten å tynne vil resultatet bli mange små og tynne røtter.
En sikker sort for dyrking i vårt klima er 'Napoli' som nå også er tilgjengelig gjennom Weibulls og kan kjøpes f.eks på Felleskjøpet.

Spirer av Målselvnepe

Målselvnepe
Målselvnepe kan såes samtidig med gulrot.  Nepe har kort utviklingstid og egner seg lite til lagring.  Det kan derfor være lurt å så flere ganger,gjerne helt frem til sankthans. Den ideele størrelsen på målselvnepe er 8-15 cm.  Man bør derfor så med 10-15 cm avstand, på 1-1,5 cm dyp.  Nepe er en rask spirer og kommer opp etter 1-2 uker avhengig av temperaturen.

Store og pene neper oppnås med rett såavstand og rett gjødsling.

Bondebønner 
Bondebønner spirer på ganske lav temperatur og man kan derfor så den direkte så snart telen er gått.  Legg gjerne bønnene i bløt over natta før du sår dem med 20-30 cm avstand.  Her er frøene så store at det ikke er noe problem å så et og et frø.  Et godt råd for de som dyrker økologisk (og andre) er å sette bondebønner mellom potetene.  De tåler fint hypping og kan bidra med ekstra nitrogen til potene.  Det  finnes flere sorter, men 'Witkiem'  kan anbefales som en sikker sort i vårt klima.

Bondebønner er kanskje ikke en vanlig grønnsak her nord, men gir fint resultat.  Godt smaker de også!

Krydderurter
En kjøkkenhage er ikke komplett uten krydderurter.  Sorter som timian, oregano og merian foretrekker nok planteoppal innendørs før utplanting.  Men dill og koriander kan fint såes direkte.  Det kan også persille, men den bruker lang tid på å spire.  Så er du utålmodig kan det lønne seg å så inne.  De fleste krydderurtene kan såes med 1-2 cm avstand, men plantene utvikler seg raskere hvis de såes med litt avstand.

Urter hører også med i en kjøkkenhage, her er det dill, oregano og timian sammen med squash, alt dyrket i Midt-Troms.

Men før du sår: husk å gjødsle!

Ugressbekjempelse

Alle som har dyrket grønnsaker, i stor eller liten skala, kjenner problemet. Det er ikke bare kålrot, gulrot og nepe som spirer i åkeren din. Vassarve, linbendel, gjetertaske, tunrapp, kveke og mange andre arter trives også godt. Ugress er en plante som vokser på et uønsket sted.

Vassarve, gjetertaske og linbendel.

Uavhengig av driftsform og driftsvolum, hvis du ønsker god avling må det gjøres tiltak mot ugress. Hvis ikke vil du oppleve at plantene dine enten kveles av ugresset, eller de overlever men blir hemmet av konkuransen om vann og næring. Resultatet blir uansett mye dårligere enn den kunne blitt uten ugress. Enten om vi driver hobby eller næring så er det mulig å gjøre noe med ugressproblemene uten å ty til kjemiske løsninger. Her er noen gode råd som forhåpentligvis vil hjelpe:

1. Godt grunnarbeid

God pløying er viktig for bekjempelse av flerårige vekster. Her er det viktig at man både pløyer dypt nok (20-25 cm) og at det blir gjordt riktig slik at plantene ikke kommer til lys. Dårlig vending er en av hovedårsakene til at flerårig ugress kommer igjen. Men husk at pløuing og harving bringer frem frø som nå kan spire etter mange år i mørke.

Kveke er et flerårig ugress som kan skape store problemer, god og dyp pløying kan være med på å begrense problemet.

2. Tenk langsiktig!

Det du ikke gjør i dag får du igjen senere: Ugress som får vokse, blomstre og sette frø gir opphav til enda mer ugress til neste år. Det er ikke uten grunn at det finnes et engelsk ordtak som sier "One year seeding is 10 year weeding", eller "et års såing gir 10 års luking"! Det er derfor viktig å ikke la ugresset få lov å frøe seg. En plante kan produsere tusenvis med frø. Spesiellt viktig er det om du har tenkt å bruke samme åker om igjen til neste år.

3. Vær tidlig ute

Hvis man satser på mekanisk ugressbegkjempelse bør frøugresset ikke bli større enn 2 cm. Da må man over på handluking, brenning eller kjemikalier.

Manuell og mekanisk ugrasregulering i gulrot (Foto: Leif Arne Holme)

Prinsippet er det samme enten man bruker enkle handredskap eller større mekanisert utstyr. Ugress som spirer fra frø er mest sårbar fra de begynner å spire til de har fått etablert rot. Hvis man forstyrrer plantene med å rote jorden i denne fasen vil de lett skades og dø. Det er viktig at man ikke roter opp nye ugressfrø i denne prosessen slik at det kun er de øverste cm av jorda som bearbeides. Metoden kan både brukes før såing eller planting (falsk såbedd), eller etter (radrensing).

Hvis du lurer på hva mekanisk ugressbekjempelse er kan du finne mer om det her. (legg inn link). Det ideelle er å kjøre med mekanisk utstyr 1 gang pr uke. Da har man en buffer i fall det blir mye nedbør.

4. Skaff deg utstyr som passer

Det finnes utstyr for alle typer ambisjoner. Har du en liten kjøkkenhage holder det kanskje med en bøylehakke og kanskje en "Lucko". Investeringskostnadene er ikke avskrekkende. For under 500 kr har du spart både tid og krefter. Begynner du å bli litt mer avansert kan det være lurt å vurdere en hjulhakke. Da er du oppe i et par tusen kroner og vel så det. Men om du har en åker på rund 1 daa eller mindre er dette et supert redskap. Ved større areal bør man vurdere traktorhengt utstyr.

Prosjektleder Inger med bøylehakke og Ulrike Naumann med hjulhakke.

5. Lær deg å kjenne ugresset

Hvordan ser de ut når de spirer, er det ettårig, toårig eller flerårig ugress? Hvordan ugresset spirer, lever og sprer seg har mye å si for hvordan vi skal bekjempe det. Flerårig ugress som sprer seg med røtter, krever en annen strategi enn ettårig frøugress. På nettsiden Korsmos ugrashage kan du finne ut mer om hvordan de ulike ugresstypene ser ut og hvordan de kan bekjempes.

6. Dekk til

Ugressfrø trenger lys for å spire og gro. Jorddekke enten med biologisk materiale (gress, halm ol.) eller med plast kan hjelpe. Dette er en fin metode ved planting av flerårige vekster som f.eks jordbær. Jorddekke kan samtidig virke som gjødsel eller det gir bedre jordvarme. For ettårige vekster kan også nedbrytbar maisplast brukes.

Bondens marked på Finnsnes?

Gjennom prosjektet Grønns(m)ak jobbes det nå med å få til et forsøk med Bondens marked på Finnsnes.
Bondens marked er allerede godt etablert i Tromsø og det er i samarbeid med dette miljøet vi nå prøver å dra igang noe på Finnsnes.  I første omgang er dette et forsøk og vi har en foreløpig plan omet marked på torget på Finnsnes 25. august 2012.

Bakgrunnen for initiativet er selvfølgelig å få til et marked for grønnsaksprodusentene i prosjektet.  Men et attraktivt marked trenger et mangfold av produkter. Derfor er vi nå på leting etter andre småskalaprodusenter i Midt-Troms som kan tenke seg å delta på et slikt marked. Produkt som ost, lefser, krydder, syltetøy, spekepølser, bakverk, fisk, fiskemat eller andre gode lokalproduserte varer er ønsket.

Du trenger ikke være bonde for å delta på Bondens marked, men du må selv ha høstet, avlet eller fanget råvarene og/eller syltet, bakt, røkt eller på annen måte foredlet varen. Det må også være gjort på en betryggende måte.

Bondens marked i Norge ble etablert i 2003, etter inspirasjon fra tilsvarende konsepter i blant annet USA og Storbritannia. Bak Bondens marked i Norge står Norsk Landbrukssamvirke, Hanen (tidligere Norsk Bygdeturisme og Gardsmat), OIKOS, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Bondens marked er en profilert merkevare som står for kvalitet. De stiller derfor en del krav til produsentene:
Råvarene skal være lokale og sporbare (så langt praktisk mulig).
Foredlingen skal ha et håndverksmessig/småskala preg.  Produsenten(e) skal selv stå for salget på Bondens marked.


Disse kravene stiller Bondens marked for å sikre at
kunden får et unik vare hvor opprinnelse, kvalitet og smak står i sentrum. Kjøttet skal komme fra egne dyr eller dyr i lokalmiljøet, bærene har produsenten høstet selv og brødene bakt i egen ovn. Gjennom at produsenten selv står for salget får kunden all denne informasjon.

Mer informasjon finner du på nettsiden til Bondens marked http://www.bondensmarked.no/

Kan du tenke deg å delta på Bondens marked eller kjenner noen som burde høre om dette?

Da vil vi gjerne høre fra dere innen 1 mai. Ta kontakt med Inger Andreassen i Grønns(m)ak, enten via epost inger.andreassen@tranoy.kommune.no eller pr. telefon 90 63 23 90. Eller ta kontakt med markedsleder Liv Grete Johansen i Bondens marked Troms: livgretej@gmail.com tlf: 95 20 32 31.